Medaljekamp

Dagen er merkelig. Ikke helt sommer. Ikke helt helg. Ikke hverdag. En kribling går igjennom hele kroppen. Det vil ikke gi seg. Jo, det er i dag. Kampdag. Brann borte. Odd away, away away. Drakt hentes frem, spillelisten med den 12. mann settes på. Sakte øker spenningen. Klokken sjekkes oftere. Værmelding? Yr har spilt lotto med værgudene hele måneden, jeg kan ikke tro at de vil slutte med det i dag. I tillegg til skjerf, pakkes også regnjakken med. Kursen setts mot sentrum. BBØ har pit-stop på Fiasco før avgang mot Skien.

Fem på 2 svinger bussen inn på Sonja Henies plass, BBØ velter ombord. 20 supportere fra hele Norge. Presidenten gjør et kjapt opprop, de som savnes har ikke meldt seg og 3 minutter over to ruller vi mot sør. Vi har ny sjåfør, Tahir, en hyggelig og kjapp mann bak rattet.

Buss-Tifo
Buss-Tifo

Torbjørn kaprer cd-spilleren og setter på all-time-gratest-hits med Ove Thue. Vi snakker om forventninger, hva vi venter og hva Fagermo har funnet på. Om Odd har en Bentley i garasjen, på benken eller på banen. Vi gleder oss. Det er Brann vi skal se. Det eneste fotballaget som er verdt å følge. Og BBØ ruller videre.

Fyrebussen gjør et kjapt pit-stop på Bangeløkka i Drammen, plukker opp the Berges, de nygifte og eldste bror Øen. De nikotinvante fikk innvilget noen få trekk mens folk steg på bussen, men tre trekk ble til fem. Fem trekk ble til åtte. Plutselig stod de der og røykte som de hadde all tid i verden. Men der fremme, venter Brann. Presidenten gjeter flokken inn, trekk for trekk. Torbjørn drar igang det klassiske måltipset. En penge, et tips.

En Fyrebuss uten fyring er ingen Fyrebuss. Noen tok det lett. Noen tok pils. Noen tok whisky. Noen tok rødvin. Og så var det eldste broder Kim, han fyrte med en plan. Volum, alkoholprosent, klokke, vekt. Alt er taima og tilrettelagt – en slurk her, en slurk der. Se det, det går så bra. Ingen veiens helter klarer seg uten mat og drikke, Fyrebussen svinger innom stoppet ved Sandefjord. Det kjøpes kaffe, kaker, sjokolade, pølser og brus. Dokøen er lang, men den kan forseres. Med mindre du har det travelt og slår lens i søppelspannet ved benken.

Alt går, sa brura. Datteren til brura, en lekker slank blondine ville ha haik. Glad og fornøyd vil hun kjøre med Fyrebussen til Risør.
– “Skal ikke dere sørover…?”
– “Joda”, sier mannen ved søppelspannet.
– “Kan ikke jeg bli med?”
– “Jovisst, bli med!”
– “Men skal dere til Risør?”
– “Er det så nøye da, du kan da kjøre med oss…?”
Hun har et steg på trinnet og bagasjen halveis inne i bussen, da en stemme fra siden sier at Fyrebussen skal til Porsgrunn og så til Skien. Ikke akkurat Risør. Og ja, peker, der borte, er stoppet for rutebussen. Hun snur på femøren og vrikker tilbake til busstoppet.

Jørn hadde tatt seg sammen og bakt kake. Han dealet klassisk sjokolade-kake i anledning 5 års jubileumet til BBØ. Han sa noen flotte ord om Presidenten og sistnevnte ble veldig rørt og mistet fullstendig sangstemmen. I en kort kommentar til redaksjonen, takker Presidenten igjen for pene ord, det er viktig å huske at det er foreningen som bærer seg selv og at han selv bare spiller en minimal rolle oppe i det hele. Og ja, kaken var god!

På vei igjennom Skien prøver BBØ seg på en Nystemten, men den ble dessverre avbrutt av kraftfulle rop om “Kill Motherfucker!” og “Amy Winehouse!”, uten at forfatteren ser helt sammenhengen her. Fyrebussen svinger inn på Fort Falkum. Sniker oss til gratisparkering. BBØ går inn til øl og godt selskap på puben. Den 12. mann går over anlegget og det er ganske mange supportere. Riktig så hyggelig. Enten på tur fra Bergen eller opp fra Ferie. Noen øl, et regnskyll, to pølser og en hjemmesnekkret burger senere spaserer BBØ inn på Skagerag Arena.

HMS ansvarlig på nevnte bane kan ta seg en bolle. De vil beskytte supporterene. Gjøre det trygt for oss. På et overskuddslager i Porsgrunn har de kjøpt en stor fiskenot. Den henger de opp bak mål. Banen blir dus. Ballen blir grå. Det er vanskelig å fokusere. Og bak noten, føles det som et fengsel. Jo takk, velkommen skal vi være! Nei til Nett! Nei til Not!

Kampen går i gang, det er jevnt. Hele og halve sjanser til hvert av lagene. Det deles ut kort til Brannspillerne, mens Oddspillerne er rene engler. Mot slutten av omgangen får Brann corner og Demidov header inn ledelse til Brann. Pausen passerer lett. Brann leder, det er vakkert, men kan det vare? Og det varer. Lenge. Odd spiller ball, men det blir ikke farlig. Dette er nytt. Dette er årets utgave av Brann. I det 80 minutt, prøver Barmen seg som rygsekk på Ocean, men sistnevnte header Odd tilbake i kampen.

Odd trykker på. Men kondisen er ikke som før. Brann får etablert spill på Odd sin banehalvdel. Etter litt klabb og babb i feltet får Haugen ballen og dunker den i mål! Hallelujah! Vi leder. Igjen! Odd kaster alle hemninger og stormer fremover. De vil ha mål. De vil ha utlikning. Hetle Nilsen bryter, sentrer til Huseklepp. Haugen er skinn-død, men gjør likevel et 80 meters løp, får ballen av Huse og banker den i mål! 1-3! Heia Brann! Litt fjas på slutten, men dommeren med brylkremen i håret blåser av! Jadda, vi ser oppover på tabellen!

Etter kampen ønsket Trond å kjøre med Fyrebussen tilbake, selvsagt. Men, vi må inn til Skien for å hente bagasjen. Da ble Presidenten barnslig, fryktet kommentarer om sendrektighet, kø, mer kø, tid, og mange biler, snakket om omveier og hadde puls. Fikk snakket litt om det og folk var med på en de-tour til Skien. Det gitt brillefint. Presidenten må bare skjerpe seg. Trond løp, bagasje ble hentet og inn i skogen bar det med Fyrebussen. Rv32, her kommer vi!

Premien for måltipset ble delt ut. Det var 4 som hadde rett, Eivind, Michael, Frederik og som alltid – en fra styret. En god tur må spandere på seg et pit-stop. Hvittingfoss var stedet. Bensin, burgere, brus og dvd-er. De hadde alt. Til og med minusbank. Alle fikk sitt og etter 20 minutter rullet bussen mot E18 og Drammen. RV32-RV40 er mer svingete, som skapt for motorsykler, den er kortere og den er nesten uten kø. Tiden går fort når helter er slitne og fornøyde. Tiden inn til Drammen gikk fort. Plutselig var vi på Oslo Plaza.

Sjåføren ble betalt, bussen ryddet, så der. Etter et kjapt søk på Google fant redaksjonen ut at vi har reist igjennom 5 fylker: Telemark, Vestfold, Buskerud, Akershus og Oslo. Til neste gang går dette på listen til reiseleders reisesett for BBØ: våtservietter, servietter, søppelposer, søppelsekker og noen halvlitere med vann. Som alltid, kanonfotograf André var parat: Disse var med:

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *